Kategoriarkiv: Uncategorized

Drama

Tror du ikke jeg klarte å låse Stella inne i leiligheten, i buret, gå ut, låse døren, og miste nøkkelen! Det var i forgårs.

Jeg kom hjem etter ca halvannen time ute, og nøkkelen var borte. Jeg prøvde desperat å ringe til Arvingen, han er den eneste som har nøkkel. Fikk ikke tak i han, selvfølgelig. Heldigvis har vi noen unge bekjente som er låsesmeder, etter noe styr fikk jeg tak i en, som satte meg til en annen, som satte meg til en tredje – han var på vei (selvfølgelig var dette dagen da det årlige seminaret til låsesmeder skulle gå av stabelen i Lillehammer :-). Etter enda mer om og men, fikk jeg tak i Arvingen, han hadde nøkler! Jeg fikk avlyst låsesmeden (hva koster oppmøte, egentlig?) og kjørte ned til Alnabru for å hente nøkler – alt mens jeg ser for meg Stella hyle og skrike bak låst dør.

Hun har ikke vært alene så lenge før – men jeg tror ikke at det har vært så ille. Stakkars liten.

I går, det er ikke til å tro, fant jeg nøklene midt på gårdsplassen utenfor her – der lå de i snøen, brøytebilen har vært her flere ganger. Og det var jeg selv som fant dem, er det ikke rart?

Ellers denne uken har Stella begynt å løpe opp trappen (kommer seg ikke ned igjen), lekt med Milo (det var så mye aktivitet at hun sov nesten sammenhengende et døgn etterpå), i går var det ingen uhell inne (kryss i taket og bank i bordet).

034

043046030

Ut?? i minus 9??

Stella synes det er kaldt ute. Det synes jeg også.

Det er ikke lett å få gjort noe som helst utendørs når gradestokken kryper nedover. Stella vil nesten ikke røre på seg, står med stramt bånd og hele den lille kroppen skjelver, hun piper og gråter. Kan vi ikke bare være innendørs? Hun prøver å stikke av inne også, når hun skjønner at vi skal ut (hun skjønner veldig godt at det er det som skal skje).

Så står vi der da, hun trekker i båndet og vil inn, jeg bare holder, venter på at hun skal gå noen meter. Etter hvert kommer vi oss rundt blokka, og når vi runder hjørnet vet hun veldig godt veien til inngangsdøra og de små beina går som trommestikker. Ikke noe denne gangen heller, javel, vi får prøve igjen om en halvtime da. Jeg blir lei! og jeg vet akkurat hva som kommer til å skje i det vi kommer innendørs. Det er ikke mestring den ferske hundemammaen kjenner på. Da må jeg minne meg selv på alt som skjedd i løpet av halvannen uke – masse herlige kosestunder, hun blir mer og mer fornøyd i buret og sover nesten hele natten i ro, hun gjør fra seg oftere ute enn inne (det er tross alt noe!), og jeg får jo trim, opp og ned trappa hele tiden.

Og endelig – en halvtime siden forrige tur ut, og hun tisser i gangen før vi går, men ute blir det både tiss og bæsj – alt er bra igjen! Og hun er nydelig da:

Image

Det er gøy å være ute!

Nå har det vært et par fine dager, god temperatur, friskt og fint. Stella har kosa seg ute. Hun er ikke så fornøyd når det er mørkt, men på dagtid er det alle tiders. I går slapp jeg henne løs en liten stund, på lekeplassen utenfor her. Hjelpe meg! Snakk om kalvedans! Det er så gøy. Men, hun har jo krutt i beina, så plutselig mista jeg kontrollen litt, og hun løp ut på parkeringsplassen, det er ikke så lurt. Jeg fikk henta henne inn, dvs. løpt etter henne, det er som å fange et såpestykke, men det gikk bra.

010

Dagens fjerde tur (kl 12..) ble også kosetur – utforske, smake, spise, gnage, riste, tulle:

018

028

Første uke som hundemamma

Opptur –

Stella er så leken og kosete. Hopper og spretter, tøyser og tuller. Stella elsker å leke. Biter og river i absolutt alt, så her er det bare å rydde unna det hun ikke får lov til å bite på. Ja, det er ikke så lett å rydde unna sofa, stoler og bord så noe blir det jo. Men hun er så sjarmerende at de for det meste er morsomt (har ikke gått hardt ut over det jeg er redd for, enda…)

Hun er så tillitsfull. Hun har diltet etter meg fra første stund etter at vi kom hjem. Det er veldig kjekt. I tillegg er hun nysgjerrig og sosial mot andre hun møter. Den lille rakkeren går rett på hunder som er fire ganger så stor som henne, og hun vil leke!

Stella er så pen, hun er så vakker at jeg ikke kan slutte å se på henne.cropped-img_25171.jpg

Jeg er forelska!

Og hva mer?

Hun vil ikke ut! Det er kaldt, hun fryser og skjelver. Når vi først har kommet oss ut, vil hun ikke røre seg, bare står og piper og skjelver. Dotreninga går så som så.. Resultatet er dammer både her og der, og ikke bare det..

Burtrening er krevende. Selv om det går bedre og bedre dag for dag, eller natt for natt blir det vel. Lurer på når første naboklagen kommer.. Hver fiber i kroppen vil ta henne ut av buret for å kose og trøste, det går ikke, hun MÅ lære seg å bli komfortabel med buret.